FORSE: Dialektvariasjon i middelengelsk

Dialektvariasjon i mellomaldertekster (Forse-seminar)- noen spørsmål med utgangspunkt i The Middle English Grammar Project

Merja Stenroos, Universitetet i Stavanger

Den mellomengelske perioden (1100-1500) kjennetegnes av ekstrem variasjon i skriftspråket. Frem til den siste delen av 1400-talet fantes ingen skriftstandard; samtidig ble det i perioden 1350-1500 produsert store mengder av engelsk tekst innen en lang rekke sjangere. Dette betyr at vi i dag har tilgang til et meget omfattende og variert materiale, som gjør det mulig å studere språklig variasjon over en periode av tre hundre år. Med korpuslingvistiske metoder blir det mulig å kartlegge variasjon ikke bare over tid og rom, men også i forhold til sjangre, teksttyper, håndskriftstyper, fysisk kontekst, tekstens bakgrunn osv. En slik grundig analyse av det mellomengelske tekstmaterialet pågår i The Middle English Grammar Project, et langtidsprosjekt som er sentrert i Stavanger. Prosjektets mål er å produsere en ny beskrivelse av det mellomengelske språket basert på en kombinasjon av korpuslingvistisk analyse og detaljerte studier av enkelttekster. Vi har publisert en første versjon av et enkelt tekstkorpus, som vil bli oppdatert etter hvert, og har begynt et omfattende arbeid med å annotere korpuset. Det første praktiske målet er å produsere en survey av nordengelske dialekter innen de neste par årene (The Northern Survey).

Denne presentasjonen vil ta opp noen grunnleggende spørsmål om tolkingen av historisk språkmateriale i tilknytning til arbeidet på Middle English Grammar Project. Et hovedproblem er forholdet mellom den skrevne og talte formen: kan vi overhodet relatere den skriftlige variasjonen til talemålet? Et annet spørsmål er hvordan distribusjonen og spredningen av skriftlige varianter kan forventes forholde seg til tilsvarende utvikling innen talspråket. Innen mellomengelske studier i dag utgår vi fra et skriftlig dialektkontinuum; norske tekster fra mellomalderen blir derimot plasserte i relasjon til spesifikke sentra. Disse tradisjonene er basert på materialet, men de styrer også vår tolkning av materialet; er det mulig å bruke et korpusbasert studium til en kritisk omvurdering av slike modeller?