Fredag 10. januar, 2014, 14:15 – 16:00 (HF-bygget 217)
Her presenteres resultater fra pilotstudien til mitt pågående ph.d.-prosjekt om genuskongruens og morsmålspåvirkning (transfer) i norsk innlærerspråk. For å avdekke transfer, sammenligner jeg språkbruken til innlærere med morsmål (S1) som er ulike når det gjelder grammatisk genus og kongruens. Hovedhypotesen er at innlærere som har et S1 uten kongruens (vietnamesisk) vil ha større problemer med genuskongruens enn innlærere som haret S1 med kongruens (tysk, spansk og engelsk). Denne hypotesen springer ut fra en tidligere et S1 med kongruens (tysk, spansk og engelsk). Denne hypotesen springer ut fra en tidligere studie om genustildeling og transfer, der jeg fant at vietnamesiske innlærere hadde signifikant mer korrekt genustildeling enn både tyske, nederlandske, spanske og engelske innlærere. Man kan derfor spørre seg om Sabourin m.fl. har rett når de sier at:
It is possible that gender assignment can be done based on more general cognitive skills (simply learning or memorizing what gender goes with what item) and thus can, with enough experience, be learned by any L2 learner. In contrast, gender agreement, relying on more linguistic strategies, can only be learned in the L2 if the same strategies are present in the L1. (Sabourin, Stowe, and Haan 2006: 27)
Undersøkelsen min er korpusbasert. I ASK – Norsk andrespråkskorpus undersøkte jeg genuskongruensen i 100 tekster fra hver S1-gruppe. Pilotstudien var avgrenset til undersøkelse genuskongruens i én type substantivfrase: ubestemt artikkel + adjektiv + substantiv som i eksempel (1) og (2):
(1) en.MASK fin.MASK bil(MASK)
(2) et.NØYT fint.NØYT hus(NØYT)
Kongruensen i eksempel (2) kan i prinsippet manifestere seg på fire ulike måter, (A), (B), (C) og (D), i innlærerspråket:
(A) et.NØYT fint.NØYT hus(NØYT)
(B) et.NØYT fin.MASK hus(NØYT)
(C) en.MASK fint.NØYT hus(NØYT)
(D) en.MASK fin.MASK hus(NØYT)
Det første spørsmålet er om innlærerne har kongruens mellom den ubestemte artikkelen og adjektivet, som i (A) og (D), eller om de har ”inkongruens”, som i (B) og (C). Det andre spørsmålet er om det er forskjell mellom morsmålsgruppene. Signifikanstesting viser at det ikke er det.
Sabourin, Laura, Laurie A. Stowe, and Ger J. de Haan. 2006. “Transfer effects in learning a second language grammatical gender.” Second Language Research no. 22 (1):1-29
Silje Ragnhildstveit, stipendiat, Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier (Forskergruppen ASKeladden), UiB.
Leave a Reply
You must be logged in to post a comment.