Fredagsseminar: Guro Fløgstad

Sammendrag til foredrag i Bergen 4/12-09Guro Fløgstad, stipendiat, UiO

Perfektums ”evolutionary path”: Skoleeksempelet på regulær grammatisk utvikling?

Helt sentralt i kognitiv grammatikaliseringsteori står tanken om at semantisk, funksjonell og formell utvikling i verbkonstruksjoner som grammatikaliseres er regulær (jfr. ”Theory of paths”, Bybee et al. 1994). Denne endringen er regulær og predikerbar på tvers av språkfamilier fordi grammatikalisering – som all språkbruk – styres av de samme kognitive og pragmatiske prinsippene. For eksempel skal kategorien perfektum, som er tema for dette foredraget, utvikle seg på følgende måte:
Possessiv→ resultativ → perfektum → past / perfektiv
Her vil den samme ”evolutionary path” observeres krysslingvistisk fordi den styres av talerens ønske om å uttrykke sitt bidrag som mer relevant. Fordi perfektum inneholder en relevanskomponent som preteritum mangler, vil førstnevnte ekspandere.
Mine studier av fire romanske varianter viser imidlertid at det ikke finnes empirisk grunnlag for å påstå at denne utviklingen overhodet er regulær. I disse variantene har preteritum ekspandert og utkonkurrert perfektum. Jeg stiller derfor følgende spørsmål: er ideen om diakrone universalier basert på slike ”paths” en teoretisk konstruksjon mer enn en empiribasert oppdagelse? Hvorfor har kognitiv teori havnet i dette uføret, og er ideen om regularitet i diakron utvikling egentlig nødvendig for teorien? Til slutt diskuterer jeg hva som faktisk kan ha vært avgjørende for aspektutviklingen i en av de aktuelle variantene, og argumenterer for en forklaringsmodell forenelig med konstruksjonsgrammatiske prinsipper.