Endre Mørck, gjesteforelesning

Hovedtrekk av mellomnorsk leddstilling

Foredraget har som formål å gi et inntrykk av mellomnorsk syntaks gjennom en presentasjon av noen hovedtrekk ved leddstillinga i heilsetningene i et materiale på 359 austlandske diplom fra perioden 1375-1499.

Beskrivelsen vil bli konsentrert om plasseringa til finitte og infinitte verb og de nominale ledda subjekt, direkte objekt og indirekte objekt. I de fleste tilfellene har disse ledda samme plassering som i moderne norsk, men det er også så mange avvik at mellomnorsk leddstilling i det store og heile må sies å være lik den vi finner i norrønt.

Det finitte verbet står ikke bare på andre plass i setningen, men også først i fortellende setninger og i enkelte tilfeller med mer enn ett ledd framfor seg. Og sideordna finitte eller infinitte verb står ikke alltid samla, men kan være skilt fra hverandre.

Subjektet har sin normale plass like bak det finitte verbet når det ikke er topikalisert, men har av og til samme plassering som objekt. Objekta har sin normale plass bak i setningen, men kan komme lenger framme uten å være topikalisert, dels fordi ikke bare pronominale, men også større objekt kan stå sammen med subjektet like bak det finitte verbet, og dels fordi objekt kan stå rett framfor det infinitte verbet. Rekkefølgen på direkte og indirekte objekt er heller ikke fast. De nominale ledda kan dessuten være usammenhengende og fylle mer enn én plass i setningen.

En sammenfatning av leddstillinga i de mellomnorske heilsetningene vil bli gitt ved hjelp av feltskjema, men det vil også bli vist hvordan en beskrivelse ved hjelp av en generativ modell kan gi en utfyllende forståelse av denne leddstillinga. Mest klare konklusjoner om mulige plasseringer vil bli gitt for sammenhengende ledd, men i tillegg vil det bli vist hvordan de usammenhengende ledda gir spesielle utfordringer for beskrivelsen.